En mislykket spøk

Hvordan kan ting gå så fryktelig galt, så utrolig fort, bare på grunn av en liten tweet?

For sent å angre

Det smarte, nystartede, lille forlaget Mime har akkurat gitt ut en norsk oversettelse av Jon Ronsons 'So you've been publicly shamed', med tittelen Uthengt. Her forteller Ronson en rekke skremmende historier om hvor raskt ting kan gå galt hvis man tråkker feil på internett, og hvor fort en ansiktsløs digital mobb kan ødelegge livet ditt, få deg sparket fra jobben eller drapstruet, bare fordi du poster støtende innhold på Facebook, formulerer deg dumt i en tweet, eller bare har ordentlig uflaks. 

Jon Ronson, under TEDGlobal London i 2015. Foto: TED Conference, CC-BY-NC 2.0.

Jon Ronson, under TEDGlobal London i 2015. Foto: TED Conference, CC-BY-NC 2.0.

En av de mest slående eksemplene fra boken handler om Justine Sacco, som hadde en PR-jobb i mediefirmaet IAC og en Twitter-konto med knapt 170 følgere. Mens hun ventet på å gå om bord i et fly på London Heathrow, slang hun ut noe hun tenkte på som en vittig tweet om sin forestående tur til Cape Town: "Going to Africa. Hope I don’t get AIDS. Just kidding. I’m white!".

Innen hun hadde rukket å lande et halvt døgn senere hadde tusenvis av mennesker svart med avsky og spott på det Sacco tenkte på som en uskyldig spøk. Kollegaer og arbeidsgiver tok del i opprøret, og navnet hennes ble et av toppemnene på Twitter. Folks visshet om at alt dette hadde skjedd mens hun var utilgjengelig i luften, gjorde hennes ankomst i Sør-Afrika til en internasjonal sosiale medier-begivenhet.

Det var selvfølgelig for sent å angre når hun først hadde landet og skjønte hvordan hun hadde blitt misforstått. Det var ingen hun kunne forklare seg til, eller som kunne hjelpe henne med å holde den digitale mobben på avstand. Hun mistet jobben i IAC og måtte hjelpeløst innse at navnet hennes hadde blitt synonymt med hvite folks arroganse, ignoranse og selvgodhet.

Etter at hashtaggen #hasJustinelandedyet ble et toppemne på Twitter dro en bruker til flyplassen for å ta bilde av henne i ankomsthallen. Faksimile fra Twitter.

Etter at hashtaggen #hasJustinelandedyet ble et toppemne på Twitter dro en bruker til flyplassen for å ta bilde av henne i ankomsthallen. Faksimile fra Twitter.

Målet med vitsen var imidlertid det motsatte. Til Jon Ronson forklarte Sacco at hun prøvde å gjøre narr av hvordan folk i USA lever i en boble hva gjelder problemene i den tredje verden. Ved å selv spille rollen som den uvitende, hvite turist, var meningen å dumme ut de som trodde at spredningen av AIDS i Afrika var noe de ikke trengte å bry seg om eller forholde seg til.

Hvorfor gikk det hele så galt, og hvordan var det mulig å misforstå denne spøken på en sånn måte at det fikk slike enorme konsekvenser? 

Ikke bare det motsatte

Jon Ronson gjør en glimrende jobb med å utforske hva som faktisk skjedde når denne og andre, liknende tilfeller spredde seg utenfor en liten krets av venner og tilfeldige følgere, og hvordan internett kan mobilisere tusentalls av brukere i en gapestokk av ufattelige dimensjoner. Jeg anbefaler alle å kjøpe boken for å finne svaret, og samtidig bruke sjansen til å reflektere rundt egen adferd på sosiale medier, slik at man ikke ender på verken mobben eller offerets side i liknende saker i framtiden. 

Men også fra et språkvitenskapelig perspektiv er det mye å si om hvorfor misforståelsen av Saccos tweet oppstod, og hvordan denne misoppfattelsen fikk lov til å spre seg så fort.

Humor i språk, sarkasme, satire og ironi er ekstremt vanskelig å beherske godt, og man løper en stadig risiko for at ens intensjoner ikke skinner igjennom når man bruker et av disse grepene i kommunikasjon. Ironi er noe av det barn lærer aller senest i språkutviklingen, og langt opp i voksen alder har mange store vanskeligheter med å både oppdage, tolke og selv bruke ironi på en vellykket måte.

Den gjengse oppfatning om ironi er at det kun dreier seg om å si det motsatte av det man mener. Imidlertid har vi gode grunner til å tro at det er feil. En bedre forklaring er at ironi oppstår når man på en ikke-åpenbar måte henviser til en en mening eller en holdning som noen har gitt uttrykk for, for så å latterliggjøre den. 

Har du pakket piknikkurven og forberedt deg til en herlig dag i sommersola, for å så oppdage at det plutselig har begynt å striregne, kan du på en ironisk måte gjøre narr av din tidligere optimisme ved å si "For et fantastisk vær!". 

I slike tilfeller vil det være lett å oppdage at du ikke mener alvor, fordi alle som hører deg, og ser det samme som deg, skjønner at du ikke synes striregn og 10 grader er ideelle forhold for en piknik. Men ofte, i ironi og humor, er det ikke like tydelig hva tingenes faktiske tilstand er, eller hva og hvems tanker og ytringer som tulles med.

Det at det finnes folk som går rundt og tror at AIDS ikke rammer dem fordi de er hvite er kanskje åpenbart for noen, men slike holdninger er ikke noe de fleste konfronteres med særlig ofte. Hvis det ikke er klart at det finnes noen man gjør narr av en med en ytring, vil det dermed være fort gjort å tenke at man ikke gjør narr, og kanskje gir uttrykk for en oppriktig holdning?

For å være litt ironisk...

En hovedregel i humor, og i kommunikasjon generelt, er at jo bedre en person kjenner sammenhengen, jo lettere er det å tolke humoren etter avsenderens intensjon. Jo mindre man vet om konteksten for en ytring, jo mindre informasjon har man å gå etter når man skal prøve å finne ut hva som var formålet med å bruke de-og-de ordene på den-og-den måten. 

Twitter er slik sett en arena som ofte gir opphav til fullstendig kontekstløs tolkninger. Brukere som så retweets av Saccos opprinnelig ytring visste ingenting om hvem hun var, at hun hadde en familie med ANC-støttende sørafrikanere, eller at hun var sterkt kritisk til det hun så på som mange hvite amerikaneres selvtilfredshet. Fremmede Twitter-brukere tok innholdet i tweeten for å være en faktisk fremstilling av holdninger som Sacco selv hadde, og andres fordømmelse av henne forsterket bare denne tolkningen. 

Et kjennetegn ved ironi og satire er at det framsettes uten at man selv sier at ytringen er ironisk eller satirisk ment. Det går fint an å si at noen er sterk som en løve "billedlig talt", men innleder du en ironisk ytring av typen "For et fantastisk vær" med ymte frampå om at "Nå skal jeg være litt ironisk her", har du allerede ødelagt for deg selv. 

Dermed er ironi per definisjon vanskeligere å oppdage enn for eksempel metaforer. Men i kommunikasjon ansikt til ansikt har man mulighet til å bruke en rekke virkemidler for å likevel vise at man ikke mener alvor. Man kan bruke tullestemme, lage rare ansiktsuttrykk, herme etter andre eller le og smile etter at man har sagt noe ironisk, og slik signalisere at man ikke mener alvor. En smiley på Twitter typisk ikke nok for å bøte på at folk tolker deg feil, ihvertfall ikke når de mangler både sammenhengen for ytringen, og informasjon om hvem det er som står bak den.

Alltid en risiko

Det er selvfølgelig også et poeng at temaet for Saccos tweet var så ladet og sensitivt, at bare muligheten for at hun mente det hun sa oppriktig, ikke ironisk, var nok til å engasjere folk. Forteller du en vits som kan oppfattes som rasistisk, eller slenger ut en kjønnsdiskriminerende kommentar, for å gjøre narr av folk som gjør slike ting oppriktig, løper du akkurat samme risikoen som Sacco, og kan møte reaksjoner av samme art. 

Du skal være ganske så sikker på at dine tilhørere kjenner deg, og er trygg på dine antirasistiske og feministiske sympatier, før du prøver deg på en slik risikosport. På sosiale medier, og særlig på Twitter, er ikke dette en risiko som er verdt å ta særlig ofte. Er du ikke en offentlig person som alle vet hva står for, eller gir folk en helt idiotsikker måte å skjønne at du ikke mener alvor på, er sjansen for at det å spøke med sensitive temaer blir en snøball som ruller ut av syne altfor stor.

Det er så lett å trykke retweet, eller ta en skjermdump av en tullete uttalelse og sende det til en journalist, at du kan miste kontrollen over din egen ytring og sammenhengen den ble framsatt, i løpet av få minutter.

Kommunikasjon er vanskelig, og ord og setninger er ofte ikke presise nok til å formidle det vi mener på en helt perfekt måte. Dermed innebærer all tale og skrift en form for risiko, og kan føre til misforståelser. Men få steder er risikoen større, og innsatsen høyere, enn på internett. Som oftest går det ikke så galt som det gjorde med Justine Sacco, det er likevel verdt å minne seg selv på, før man gjør et forsøk på sofistikert satire, at en lite raffinert mobb alltid lurer rundt hjørnet, 


Jeg skriver mer om ironi og hvorfor det noen ganger fører til misforståelser, med en analyse av Otto Jespersens Bondevik-monolog, i en artikkel i Norsk lingvistisk tidsskrift fra 2014.

Jon Ronson skriver om Justine Saccos historie i New York Times, og om etterspillet han selv opplevde i the Guardian. Han har også holdt et foredrag på TED Global om uthenging på nettet.

Den glimrende podcasten Reply All har også laget et program om samme tema, med Ronson som gjest.

Boken til Ronson kan kjøpes på Mimes nettsider.