Språklige uttrykk på ville veier

Hurra! Jeg har undertegnet en avtale med Cappelen Damm om å utgi en ny bok om språk, i starten av 2017.

En slags språkhistorie

Arbeidstittelen er "Som å skyte spurv med kaniner: språklige uttrykk på ville veier", og boken tar utgangspunkt i kreative avarter av faste uttrykk, som blod på mølla, å sette spissen på prikken, alle nonner drar og muffins i mosen

Til forskjell fra min forrige bok blir det mest moro denne gangen - både for lesere og meg selv - og jeg bruker mye plass på å bedrive det man kan kalle kontrafaktisk språkhistorie. Jeg undersøker hva som kan være ulempen med å skjære alle over med én skuff, hvorvidt det er mulig å skremme fanden på veggen eller om det å tråkke i grøten har vært en vanlig måte å dumme seg ut på.

Cappelen Damm er Norges største forlag, og driver bokhandelkjeden Tanum, bloggen Forlagsliv, blant mye annet. Foto: Cappelen Damm.

Cappelen Damm er Norges største forlag, og driver bokhandelkjeden Tanum, bloggen Forlagsliv, blant mye annet. Foto: Cappelen Damm.

Fantes det en tid hvor den menneskelige anatomi var så annerledes, og armene våre så lange og tøyelige, at det var mulig å dolke seg selv i ryggen? Kan denne avvikende anatomien også forklare hvorfor enkelte hadde begge bein i nesa, eller fant det vanskelig å holde tennene rett i munnen? Og egner egentlig den europeiske villkaninen seg særlig godt som ammunisjon i jakt på småfugl?

Samtidig har jeg tenkt til å bruke anledningen til å presse inn en god dose lingvistisk teori, og si noe om hva som gjør et språklig uttrykk "riktig" eller "feil", hva som gjør at språk forandrer seg over tid, og hvorfor noen faste uttrykk ofte er så mye vanskeligere å mestre enn andre deler av språket.

Ikke-normert moro

Det finnes nok av folk som fyller avisspalter og blogger med beklagelser over dårlig språkbruk, eller utdriting av språkbrukere som knoter til oversettelser, deler ord som skulle vært sammensatt eller ikke fikser forskjellen på 'å' og 'og'. Større mangel er det på saklige diskusjoner om hva som egentlig er "feil" med språkfeil, og hva som gjør kommunikasjon vellykket og effektivt. Språkdebattene trenger dessuten en faglig stemme som påpeker at språklig kreativitet og bruk av det lingvister kaller "ikke-normerte" former også kan være gøy og moro, og ikke nødvendigvis et uttrykk for norskens forfall.

Men når boka kommer ut vil denne faglige tørken være en saga blott, og du kan få vite om det egentlig gjør noe at folk skriver “lamme lår” og “huske regel”, eller sier “du er lenger enn meg”, når det korrekte egentlig er “du er lengre enn meg”. Du kan finne ut om det er farlig å bruke “korpulent” der hvor andre ville brukt “kompetent”, omtale en matrett som “kremert suppe” eller en buffé som bestående av “assosierte smørbrød”, eller vokte seg for mugler i osen eller folk som retter baker for smør.

Boken kommer ikke til å bli et tradisjonelt, alfabetisert oppslagsverk over faste uttrykk,  men vil likevel inneholde en god del faktisk historie om språklige uttrykk og deres opphav i forgangne tiders kulturelle og samfunnsmessige forhold. Dermed kan du som leser også få et innblikk i hvordan frisørgjerningen, og de gammeldagse "hårskjærerne", var utgangspunktet for oppfordringen om ikke å skjære alle over en kam.

Du kan også lære hvordan andre yrkesveier, som sjøfarten, har gitt oss en hel haug av uttrykk mange bruker, men få skjønner, den dag i dag, som "på rett kjøl" eller "klare brasene". Samtidig kan jeg love en god porsjon av både kultur- og religionshistorie, ettersom store andeler av norske faste uttrykk er rappet fra Bibelen, slik som "lukket med syv segl". Lukket med syv seil er på sin side ikke rappet fra verken religiøse tekster eller sjøfart. Hvor løsmunnet må du ikke være for at du trenger hele syv seil til å holde kjeft, lissom?

Det døve øyet

Grunnlaget for boken er et langvarig research-arbeid over flere år, hvor min gode venn Knut Nergaard og jeg har samlet et utall variasjoner av faste uttrykk. Men fordi det å mestre slike såkalte idiomer er noe av det vanskeligste å få til i språket, vokser samlingen uke for uke. Utfordringen i skrivingen blir da heller å begrense seg, enn å gå tom for gode kilder. 

Jeg har imidlertid lovet å levere manus i september (farvel, sommerferie), så jeg satser på at en stram timeplan skal hjelpe meg å få en form på det hele. Jeg håper også å dele et par tekster, utdrag og enkelte eksempler på bloggen for adspredelsens skyld, og for å få tilbakemeldinger på oppsett og innhold. 

Kanskje det til og med er mulig å slå to fluer i én sekk, og få flere tips på avvikende, kreativ og ikke-normert språkbruk fra lesere...? Isåfall vil jeg ikke vende det døve øyet til, men heller ha et luttert øre.